Landskonferansen for rørleggere 20. – 22. mai

Landskonferansen for rørleggere hadde jubileumsår da det i år var 60 år siden første konferanse ble holdt. I år var det Oslo som sto som arrangør og det midt under hotellstreiken. Vi valgte derfor å flytte konferansen fra det streikeramme Thon Hotell Opera til Sørmarka.

Rundt 40 deltakere fra det meste av landet var samlet til gode diskusjoner rundt temaer som rekrutteringa, organisering, lokale forhandlinger, akkord og bygging av klubbapparatet og pensjon. Hele konferansen deltok i debatten gjennom gruppediskusjoner.

Vi hadde innledninger fra forbundssekretærene Per Skau og Hege Espe, samt Kjetil Larsen fra Fellesforbundet og Eystein Garberg fra aksjonsgruppa «Rettferdig pensjon»

Landskonferansen valgte følgende styre:

  • Joachim Espe Oslo, leder
  • Jorge Dahl Bergen, nestleder
  • Kjell Arild Lier Oslo, kasserer
  • Petter Krigsvold Trondheim, sekretær
  • Bjørn Tore Myrvang Bodø, styremedlem
  • Silje Sørensen Grenland, styremedlem

Landskonferansen vedtok følgende uttalelser:

Gjenreis en rettferdig pensjonsordning

Pensjonsreformen har vært en urettferdig omfordelingsreform som tar fra de som har de tyngste jobbene og gir til de privilegerte med lettere yrker som kan stå lenger i jobb. Dersom du i dag ikke makter å stå i jobb til du er 67 år straffes du økonomisk. Fagbevegelsen må reise kravet om at pensjon skal være noe du får ved bortfall av inntekt, og ikke en ekstraytelse du får ved siden av lønn. Det overordna målet må være å styrke folketrygden, og sørge for at den sikrer den pensjonen vi trenger. Fram til dette må vi sloss for forhandlingsrett på tjenestepensjon, og at denne er en bred hybridordning som forvaltes av partene. På LO-kongressen 2017 må vi samles om en rettferdig pensjonsordning som bygger på solidariske prinsipper om utjevning og at alle skal være sikra en verdig pensjonstilværelse.


Lønn mellom oppdrag er en forutsetning for et anstendig arbeidsliv

Landskonferansen for rørleggere 2016 krever at lønn mellom oppdrag blir prioritert kraftigere av Fellesforbundet framover. Vi ser at til tross for en vekst i byggebransjen, tilfaller mye av arbeidet firmaer som praktiserer løsere ansettelsesformer og som leier inn arbeidskraft fra bemanningsbyråer. Det betyr at stadig flere jobber under helt andre forhold enn det vi forbinder med et organisert arbeidsliv. Kontrakter som sier «fast ansatt uten garantilønn» og «ikke lønn mellom oppdrag», fjerner stillingsvernet fordi ingen blir oppsagt eller permittert, de blir bare ikke gitt flere oppdrag. Helligdagsgodtgjørelse og overtidsbetaling omgås, selv om dette er i strid med norsk lov. «Ikke lønn mellom oppdrag» fører til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Dette hindrer rekruttering til bransjen og undergraver «den norske modellen».

For 1 år siden kom Norsk Teknologi og EL & IT Forbundet fram til at ansettelseskontrakter i installasjonsbransjen uten garantilønn er i strid med landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK). I årets forhandlinger for byggfagene (FOB) ble partene kun enig om å sende et brev til statsministeren, hvor de ber regjeringa «rydde opp». I forkant av årets oppgjør leverte bl.a. Rørleggernes fagforening inn krav som gikk på lønn mellom oppdrag. Vi mener Fellesforbundet nå må kjøre hardere på tariffesting av lønn mellom oppdrag.

Skal vi klare å skape en seriøs byggebransje må det tas tak i den kreftsvulsten som «ikke lønn mellom oppdrag» er! Innleie må kun være tillatt fra bedrifter som har faste ansatte med lønn også mellom oppdrag, til bedrifter med tariffavtale med fagforeninger med innstillingsrett! Alt annet vil opprettholde et lagdelt arbeidsliv og det useriøse løsarbeiderregime vil bre om seg, på bekostning av de organiserte bedriftene.


Rørleggernes landskonferanse av 1956 uttrykker full støtte til havnearbeidernes kamp

Begrunnelse: Siden 1. november 2013 har havnearbeiderne i Norge vært i kamp for tariffavtale ved havna i Risavika, i henhold til ILO konvensjon nr. 137 om fortrinnsrett til laste- og lossearbeid. Det samme har sympatiaksjoner i Mosjøen og Tromsø. Sympatistreikene havnearbeidere og aksjonister i Tromsø blir taua inn av politiet og ilagt bøter når det er aksjonert mot bruken av streikebrytere. Også Drammensbedriften Holship nekter å undertegne tariffavtale, og siden april 2014 har Transportarbeiderforbundet boikottet bedriften. I Mosjøen ble havnearbeiderne ulovlig utestengt fra arbeidsplassene sine mai 2014, og erstattet av andre.

Alle disse kampene fortsetter med full styrke. NHO og støttespillerne deres ønsker å kvitte seg med organiserte havnearbeidere og deres tariffavtale i hele Norge. LO har gjentatte ganger slått fast at det er Norsk Transportarbeiderforbund som har organisasjonsretten, og tariffretten på dette området.

Det tyrkiske selskapet Yilport overtok fra 1. februar 2015 drifta av store deler av Oslo havn. Selskapet nekter å inngå tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund for lossing og lasting av skip. Yilport har nektet både forhandlinger og å møte opp i mekling. Havnearbeidernes arbeid skal erstattes med massivt bruk av streikebryteri, og resultatet blir sosial dumping.

Konflikten har vist oss at NHO og arbeidsgiverne maksimalt utnytter det handlingsrommet, som den blå blå regjeringen har gitt dem, med tanke på midlertidighet, fleksibilitet og muligheten til å bli kvitt det organiserte arbeidslivet.

Rørleggernes landskonferanse av 1956 gir vår fulle støtte til norske havnearbeidere i kampen om tariffavtale og et organisert arbeidsliv.


Anerkjenn Palestina! Bryt økonomiske forbindelser!

Landskonferansen for rørleggere, samlet 20.-22.mai, vil støtte palestineres rett til selvstendighet og frihet fra undertrykking, okkupasjon og påtvunget eksil. Fellesforbundet, LO og norske styresmakter må bidra til et internasjonalt press for avslutning av okkupasjonen.

Stormaktene har ikke vært villige til å legge det nødvendige press på Israel for at de skal oppgi okkupasjonen og bidra til opprettelsen av en palestinsk stat med grunnlag i folkeretten. Israel fortsetter å konfiskere land på Vestbredden. Store utbyggingsplaner betyr tusenvis av nye israelske bosettinger på palestinsk jord. Apartheidmuren, som deler Vestbredden inn i en ugjenkjennelig mosaikk, utvides stadig. Det er ingen utsikter til etablering av en palestinsk stat som kan være del av en tostatsløsning, den mest realistiske løsningen for varig fred. Det er ingen tegn til at Israel vil endre sin okkupasjonspolitikk.

Gaza-stripen har vært utsatt for brutale og ødeleggende kriger i tre omganger de siste seks årene. Disse krigene, sammen med en knallhard, kveldende blokade, har satt palestinerne på Gazastripen i en stadig mer fortvilt situasjon. Drømmer og håp er erstattet av bitterhet.

Den humanitære situasjonen både på Vestbredden og i Gaza blir stadig mer alarmerende. Okkupasjonen og blokaden er de grunnleggende problemene som ligger under dette. Uten å løfte blokaden og avslutte okkupasjonen løser man ingenting.

Landskonferansen for rørleggere krever derfor at den norske regjering må anerkjenne Palestina som stat og bidra til reelt press på Israel for at de avslutter den folkerettstridige blokaden og okkupasjonen.

Videre må det utarbeide en skriftlig anbefaling til norsk næringsliv om å unngå økonomiske forbindelser til okkupasjonen av Palestina, det vil si økonomisk samkvem som støtter opp om ulovlig bosettingsvirksomhet og andre folkeretts- og menneskerettighetsbrudd i de okkuperte palestinske områdene.

Landskonferansen for rørleggere
Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *