Dagens pensjonssystem straffer sliterne og gir gullpensjon til de rike og friske som lever lenge. Mange som har vært fagorganisert i mange år mister AFP-rettigheter pga nedbemanning eller tap av tariffavtale. Det er blant annet de med tunge jobber, som for eksempel bygningsarbeidere, som har størst sannsynlighet for å bli uføre. De taper både i ny AFP og ny Folketrygd.

Av Joachim Espe, leder i Rørleggernes Fagforening

Pensjonen vår er bygd opp av folketrygden, tjenestepensjon og eventuelt AFP. I årets tariffoppgjør krevde Fellesforbundet forhandlingsrett på tjenestepensjonen, som i dag er lovfesta til minimum 2%. Dette er satt bort til utvalgsarbeid for videre behandling. Men klarer vi å skape en rettferdig pensjonsordning kun gjennom tjenestepensjonen?

Målet har tidligere vært at en arbeidstaker som går av med pensjon skal få utbetalt 66% av lønn i pensjon. Med dagens pensjonssystem blir dette et fjernere og fjernere mål, jo lenger utfasingen av gammel ordning og innkjøring av nytt pensjonssystem kommer. En nyutdanna bygningsarbeider som i dag er 21 år og som går av når han blir 62 år, vil kun sitte igjen med 39% av lønna i pensjon. Da legger vi til grunn at han får AFP.  Skulle vår tenkte bygningsarbeider bli ufør før dette, eller miste AFP i innspurten, så vil han være dårlig stelt i pensjonstilværelsen. Det betyr av vår bygningsarbeider mangler 27% for å komme opp til 66% av lønn. Dette hullet vil ingen tjenestepensjonsordning kunne fylle.

Pensjonsordningen vår har gått fra å være en sikkerhet som sørger for at når inntekten faller bort så har du en pensjon å leve av, til å bli en del av hver og en sin individuelle pensjons«formue», som gjennom riktige valg skal vokse og forvaltes. Du kan både jobbe fullt og ta ut pensjon, og pensjon kan arves. Trenger du egentlig pensjon hvis du har lønn eller hvis du er dau? Dette er pensjonspenger som da ikke går til de som for eksempel har blitt uføre etter et langt og tungt arbeidsliv. Derfor må du ta de riktige «valgene». Du bør helst velge å være frisk, velge å jobbe lenge, velge å jobbe heltid, velge å ha høy lønn, velge en bedrift med god tjenestepensjonsordning, velge å ikke miste jobben i innspurten. Gjør du ikke alle disse riktige «valgene» så straffes du. Det betyr at de rike og friske kan få 150% av lønna som pensjonist, mens de som ikke var så heldig kan sitte igjen med kun 50%.

Det er særlig fire tiltak i det nye pensjonssystemet som fører til denne forskyvinga av pensjon fra sliterne til de rike og friske.

1. Levealdersjustering: Ettersom levealderen i gjennomsnitt øker, så justeres pensjonen etter den gjennomsnittlige forventa levealderen for ditt årskull. Men vi vet det at levealdre varierer med nesten 10 år mellom yrkesgrupper. Det betyr at kokken, med lavere forventa levealder subsidierer en «gullpensjon» for arkitekten som lever lenger enn snittet.

2. Indeksering: Det vil si at pensjonen justeres lavere en pris- og lønnsveksten ellers i landet. Dette rammer alle, men det er de med lav pensjon som tåler minst at pensjonen reduseres med 8 % på 10 år.

3. Alleårsregel: Tidligere gjaldt «besteårsregelen» dvs at det var de 20 beste årene dine i arbeidslivet som la grunnlaget for utregning av pensjonen. Nå regnes det ut fra alle årene dine. Det straffer de som av ulike grunner i perioder er ute av arbeidslivet, ved for eksempel permisjon eller deltidsarbeid. Dette rammer kvinner spesielt.

4. Pensjonsavkorting: Ved tidlig avgang vil det si at dersom du går av ved 62 år så tar dette 30% av pensjonen din.

Hvordan kan det ha seg at de solidariske prinsippene vi bygde pensjonssystemet vårt på før vi fant olja og hadde milliarder på bok ikke lenger skal være bærekraftig? Det er tydelig for alle at pensjonssystemet som det er i dag vil føre til økte klasseforskjeller om det får fortsette. De som evner vil trolig i stadig større grad spare i dyre, private pensjonsspareordninger som finansnæringa gledelig vil selge deg.

Skal vi klare å rette opp skjevhetene i pensjonsreformen må fagbevegelsen gå spissen for å gjenreise en solidarisk pensjonsordning som jevner ut og ikke forsterker forskjellene, som tar vare på og ikke straffer sliterne, de som må gi seg tidlig og de syke. Forhandlingsrett på tjenestepensjon er et nødvendig plaster på såret, men fram mot LO-kongressen 2017 må vi mobilisere til en omkamp på hele pensjonsreformen.

Rettferdig pensjon?
Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *