Enhver liten ting i livet ditt kan påvirke hvordan du føler deg, hvordan du har det og hvor bra du sover. Det er liksom ingenting en bør utelukke om det er sånn at man har problemer og vil finne løsninger. Det kan være kompliserte løsninger, eller enkle, det viktige er at du vet først og fremst hva som forårsaker det. 

Forstyrret nattesøvn er et utbredt helseproblem som øker risikoen for sykdom og forkortet levetid. For å forstå hva mangel på søvn kan føre til, må vi vite litt om hva en god natts søvn gjør for oss.

Når mørket faller på, synker aktiviteten i alle kroppens systemer. Hjernen bytter fra sukkerkrevende tankeaktivitet til – rengjøring. Nå skal restprodukter og fremmedstoffer vaskes bort slik at nervecellene beskyttes mot skader. Samtidig skjer det en uttynning og konsolidering av inntrykk og informasjon fra dagen.

En allerede sårbar hjerne er ekstra følsom for ting som forstyrrer denne prosessen. Dette gjelder for eksempel personer med hjerneskade, nevropsykiatriske diagnoser som autisme og ADHD eller andre utviklingsnevrologiske tilstander.

Det kan virke skuffende, men snur vi på det, har de som er spesielt utsatte mest å hente på den nye kunnskapen om hvordan vi kan påvirke søvnkvaliteten. Faktorene vi skal se nærmere på er døgnrytmen, matvaner, fysisk aktivitet og langvarig stress og smerte.

Lys og mørke påvirker døgnrytmen

Døgnrytmen, eller døgnrytmen, styres av lys og mørke. Hjernens hovedklokke reagerer på sollys og kontrollerer i sin tur de indre klokkene til andre organer. Når øyet treffes av lyset våkner vi og det tar bare et par minutter før pulsen og blodtrykket øker og kroppstemperaturen stiger.

Siden den moderne LED-belysningen påvirker oss på lignende måte, har den nye teknologien blitt et miljøproblem. Hver LED-lampe er som en minisol som sender ut et lysspekter som inneholder mye blått lys. Skjermen på mobiltelefonen, nettbrettet og datamaskinen er også basert på LED-teknologi og får rommet til å flyte med det blålige lyset. Når vi utsetter oss for det om kvelden, blir døgnrytmen forskjøvet.

Konsekvensen er at vi får vanskelig for å sovne og de viktige prosessene i hjernen som normalt foregår under nattesøvnen blir forstyrret eller stoppet. Døgnskiftet er en medvirkende årsak til at vi på bare to generasjoner har mistet cirka 1,5 time søvn. Mange unge og voksne sover ikke mer enn 6 timer per natt, selv om behovet er 7-8 timer for voksne og 9 timer for tenåringer.

At døgnrytmen styres av lys og mørke har vært kjent lenge, men det er også en økende interesse for sammenhengen mellom hvordan vi spiser og hvordan vi sover. Matvaner påvirker søvnen, mens søvn påvirker matvanene. Personer som lider av søvnmangel har for eksempel større sug etter mat som består av raske karbohydrater og fett. Motsatt ser søvnen ut til å bli påvirket av hva vi spiser og når vi spiser.

Er dette noe som virker kjent for deg? Da er det kanskje på tide å forandre på noen vaner. Da kan det også hende at du vil se en forskjell på søvnen din.